Tidligere i vinter tok styret avgjørelsen om at Femund Bridgefestival 2021 ikke lar seg gjennomføre. For ordens skyld gjentar vi dette.

Vi beklager dette, men har god tro på at vi er i gang igjen fra og med neste vår. Vi vil komme tilbake til dato for dette så fort det lar seg gjøre.

Beste fargebehandling er en sport for de som kanskje er mer nerdete på feltet. Det er imidlertid mye å lære, og i lengden vil man vinne frem hvis man har posisjonene med seg i teorien før en møter dem i praksis.

Jeg ble fra øst spillefører i 3 NT, syd spilte ut kløver-10. Nord stakk med esset og ny kløver vant jeg med knekten på hånda. Du har fire stikk for hånda og trenger å få fem stikk ut av hjerteren. Hvordan løser du dette problemet?

Det er to aktuelle planer å velge mellom:

1. Liten hjerter til 10'eren og se hva som skjer.

2. Spille av AK i hjerter og se hva som skjer.

Tilsynelatende er plan 1 favoritten (finessa er vel alltid bedre?), men en skjematisk oppstilling kan kanskje gi et bedre klarsyn til saken:

Dette er en oppstilling av de uteværende kortene i 4-2-fordeling. 5-1 og 6-0 i mot er uansett ikke med, da du aldri vil kunne hente hente fem stikk mot disse. 3-3 vinner like godt frem med begge planene, og er derfor heller ikke med i oppstillinga. Utfordringa er derfor med 4-2 i mot. Det er 30 ulike måter disse seks kortene kan være fordelt 4-2. I seks av disse, her markert som oransje, vinner den første planen frem. I seks andre tilfeller, her markert i hvitt, vinner ingen av planene frem. I åtte av 28 tilfeller, markert som grønt, vinner det frem å toppe hjerteren for fem stikk. Tilslutt, markert i gult, finner vi den kombinasjonene som vinner frem uansett spilleplan.

Spilleplan 1 fører derfor frem 16 av 30 (53,33%) av gangene, mens spilleplan 2 fører frem 18 av 30 (60%) av gangene. Dette gjelder hvis hjerteren sitter 4-2 i mot. I tillegg har du alle ganger hjerteren sitter 3-3, men da er begge planer like gode.

Det ligger også et psykologisk aspekt her; mange ganger vil motspilleren på mellomhånd legge i Q eller J for å sikre seg. Altså vil det også hjelpe å spille liten mot AK også enkelte ganger korta sitter som markert oransje i diagrammet.

Jeg møtte dessverre Sigurd i denne runden, og han er iskald i disse posisjonene:

Selvfølgelig la han liten hjerter da jeg spilte 3'eren fra hånda, og dermed var jeg bet selv om jeg fulgte spilleplanen med størst sannsynlighet for å kunne lykkes.

Den uheldige engerdøl hadde med interesse fått med seg tilblivelsen av Super League. Denne nyvinningen skulle favne de beste lagene i Europa og la de konkurrere uten frykt for å rykke ned - en slags moderne fotballs føydalsamfunn. Det var stor skepsis ute blant fansen, men den uheldige engerdøl hadde ingen slike innsigelser; hvorfor skulle ikke de beste kunne få lov til å møte de beste? Var det ikke lov å være god lenger, kanskje?

Tanken var egentlig besnærende, kanskje var dette noe for bridgen også? Den uheldige engerdøl var jo generelt lei av å være uheldig i lag med spillere som like gjerne kunne strikke mens man spilte bridge, og trodde skvis var en variant av kaffebrød. Istedet for en slik bingo-tilværelse ville det passe vår venn mye bedre å ha mulighet til å spille med de beste, hver uke. Han var jo sjøl blant disse, så hvorfor ikke?

De neste dagene utviklet tanken seg mer og mer, og når det endelig nærmet seg tirsdag hadde han et format klart og motet seg opp til å inkludere noen spesielt utvalgte i planene.

Når han da kom til runden mot noen av kretsens bedre våget han forsiktig frem om "ikke vi skulle prøve ut en lags Super League for oss bedre i bridgen...?" Han fikk ikke noen gode svar, men så istedet at han var utdelt følgende kort:

Eksperten i syd åpnet med 2 ru, kjapt alertert av makker og annonsert som en multi-variant med 100-vis av varianter. Den uheldige engerdøl var generelt utålmodig med slike varianter; ordflommen vitnet om ei pakke med mye fin innpakning, men lite innhold - og hovedessensen var vel at det var en destruktiv sperreåpning med en ukjent 5-6-korts major, 3-7p. Makker passer mens nord legger 2NT frempå filten, oppfulgt av en forklaring med en rekke forskjellige varianter. Den uheldige engerdøl lot seg ikke affisere av slikt og la kjekt 3 kl frem på bordet. Syd passet og dermed kunne makkeren i vest like etter melde sluttkontrakta 3 NT.

Kontrakta var det egentlig ingenting å si på, men nord plukket allikevel med seg de første 6 stikkene i ruter for to bet:

Snakk om destruktiv åpning av syd! Men ingen blir lengre arrestert på 2-trinnet, og i gjettekonkurransen ble 3 NT en grei sluttkontrakt, men med et uheldig sluttresultat. Ved de andre bordene hadde det selvfølgelig ikke gått slik. Nord hadde som oftest meldt av ruteren sin, og det endte i minor-delkontrakt den ene eller andre veien.

I spillet etter virket det mer tilforlatelig:

Makkeren i vest åpnet 2 spar, 3 ruter, pass fra den uheldige engerdølen i øst før syd sluttfører det hele med en real 3 NT. Vest finner kløver ut, men spar hadde ikke gjort saken annerledes - tilslutt hadde spillefører ni stikk for hjemgang etter en safe-variant i ruter underveis. Spillet så ganske så greit ut, og overraskelsen var derfor stor når ingen andre bord hadde turt seg på utgangen, men spilte delkontrakter NS. To rene topper til motparten, og business as usual for vår venn.

"Skal vi se, hva var det du spurte om?" spurte så den eksperten: "Det var noe om en suppe-liga, sa du...?"

"Bare glem det, bare glem det...." svarer vår venn tilbake, og de storslåtte planene fordufter mens runden skifter over og nye fjes dukker opp på skjermen.