2 kløver var kanskje kreativt, men allikevel mindre kreativt en å gjenmelde ruteren. Pass var selvsagt en mulighet, men handa føltes i øyeblikket for god til å passe med. Når motparten så heiste seg opp i 3 spar, og jeg og makker var markert med den defensive styrken, så var doblinga fristende.
Til tross for stor skepsis til singelutspill spiller jeg 9'ern ut mot dette bordet:
Makker setter i med dama i nord, og denne blir kvalt av esset i øst. Så mye for singelutspill, altså.
Spillefører tar tre runder trumf, makker er renons fra starten og kaster unna småkort i kløver. Så kommer liten ruter som jeg stikker med esset. Jeg velger også å bruke ruterkongen, og denne ble trumfa i øst. Så kommer hjerter til kongen i nord, og hun vrir perfekt til kløver. Liten kløver fra øst, og jeg får på knekten. Så tar jeg opptelling.
Makker har meldt hjerter og støtta i ruter. Antagelig har hun da 0-5-4-4-fordeling; i tilfelle skulle jeg hatt en kløver til igjennom. Makker har dessuten sikkert kontroll på hjerteren ettersom spillefører har vist liten interesse for denne fargen. Så bare jeg frir meg nå, så har jeg boka full. Jeg spiller derfor en ruter til bordet, og venter på at øst skal tape to kløverstikk til. Spillefører på sin side krever resten med hånda full av hjerterstikk, og noterer 9 stikk og hjemgang.
Sent på kvelden hadde nok ikke spillefører helt oversikt, men med hjerter-ni ut har han alltid ni stikk, sjøl med sparen 4-0 imot. Mulig han også valgte en finurlig spilleføring bare for å strø salt i et allerede blødende sår.
Makker i nord sorterer korta på nytt, klar for en dødbringende analyse fra eksperten i sør, men får klar beskjed om å pakke ned kortene i spillemappa og gjøre seg klar for neste runde.
Årsmøtesak 2: Ikke doble kontrakter som står.
