For en mer rutinert spiller så skal det være 12 enkle stikk i denne (forutsatt at det meste sitter "normalt" fordelt). For en mindre rutinert spiller er spillet en god trening i å holde overgangene oppe mellom hendene. Kirsten vant utspillet med esset i hånda, pressa ut sparess, fikk ruter-konge i retur som ble stukket på hånda.
Nå burde nok Kirsten ha trumfa en rutertaper, men ingen skal klandre henne for i stedet å velge å ta ut den siste trumfen ved å spille spar til kongen. Dermed hadde hun denne situasjonen:
Blindemanns oppgave er egentlig enkel, han eller hun skal legge de kort som spillefører krever fra bordet. Rutinerte spillere vet nok allikevel at de kan påvirke de valg en urutinert spillefører skal gjøre på ulikt vis. Noen sier rett ut hva som skal spilles, andre bruker host og kremt og tonefall til å uttrykke sin mening. Blindemann bør i all hovedsak ikke si et ord under spilleføringen, men i en sosial setting er det vel også vanskelig å la være. Det er vel greit å kjenne litt på settingen rundt bordet.
I et brøkdel av et sekund hørte jeg hun si "Hjerter-f....", og jeg svarte "Ok!?" med noe som holdt et spørsmål i tonefallet. Stakkars Kirsten ble dermed i tvil, og tok seg til å tenke mer over saken. Hun skiftet fot og bestemte seg deretter for "Liten kløver...." hvorpå jeg svare "Jaha?" med et enda mer kritisk tonefall. Dermed valgte Kirsten igjen å ta seg en tenkepause.
Så kommer endelig liten kløver til esset, og kløver opp igjen til kongen. Ny kløver blir trumfa på hånda, men i og med denne sitter 4-2 imot blir det ikke ekstra stikk å hente her. Så spiller hun liten hjerter til kongen i bordet og ny hjerter til knekten....Dermed sitter hun igjen med to rutertapere på hånda, og må notere ti stikk. Med den opprinnelige planen sin, med liten hjerter til knekten hadde Kirsten klart brasene.
Beklager, makker. Tonefallet var utilsiktet, men nok til at du mista hovedplanen din et sekund. Neste gang skal du få spille ferdig i ro og fred.